Lofoten Love

Jeg innrømmer det: Jeg har et ambivalent forhold til Lofoten, og det uten å engang ha vært der. Jeg er vestlending nemlig, og i årene mine pumper det en indoktrinert overbevisning om at ingenting kan måle seg med de dype fjordene, de svære fjellformasjonene, de isblå breene og de hvite strendene vi har i den vestlige delen av Norge. Hovedstaden i landet vårt er kanskje Oslo, men sentrum av hjertet mitt ligger 55 minutter i luftlinje unna. Om du flyr Widerøe vel og merke, ingen andre flyselskap lander her i Førde nemlig. Derfor var det også sykt deilig å fly Widerøe hele veien fra Førde til Svolvær, når jeg først hadde bestemt meg for å finne ut hva all denne fuzzen rundt Lofoten egentlig dreia seg om. Venninna mi, Helle Frogner, og jeg pakka kofferter og kamerutstyr og satte kursen mot nord.  

Som fotografer på jakt etter ekte øyeblikk, er det ikke vanskelig å komme i kontakt med folk - ei heller på flyreiser. Noe av det gøyeste vi vet er å fotografere mennesker i sitt rette element, og de ansatte i Widerøe stilte villig opp når en av oss, eller begge flasha kameralinsa. Å fange en trillende latter i megapiksler gir meg like mye glede som et vakkert landskapsbilde, og sånn i tilfelle Lofoten ikke var like vakker i virkeligheten som på bilde, tenkte jeg det var det best å sikre seg noen skikkelige latterkuler fra cabincrew. De leverte til gull.

Vel fremme på flyplassen som viste seg å være enda mindre enn Førde sin, trilla vi koffertene ut i leiebilen som stod og venta rett foran hovedinngangen. "Bilen er åpen, nøkkelen ligger i hanskerommet" var meldinga fra utleieren. Nordnorsk tillit. Enklere kunne det ikke bli, 15 minutter etter at vi hadde landa, sjekka vi inn i de historiske rorbuene til Svinøya Rorbuer.  I to dager skulle vi ta inn nordnorsk kultur, historie, natur og opplevelser, og vi kjente vi hadde det travelt. 


Blodet brusa i vestlandsårene, Lofoten var som naturen hjemme, bare komprimert og uten skog liksom. De spisse tindene reiste seg opp fra et flatt, mørkeblått hav og lysten til å klyve opp ryggene og ta inn inntrykkene var nesten ikke til å holde ut. Heldigvis hadde vi med utsikt på boks med vinger, og gjennom dronens øye fikk vi absolutt bekrefta det vi innsåg i det vi samme føttene våre på nordnorsk jord: vi burde ha booka oss flere enn to dager her, for det luftige skuet fra fjelltoppene hadde vært helt sykt kult å skrive inn i minneboka! 

Dagen var derimot satt av til roadtrip Svinøya-Reine, en tur som i følge Google maps tar 2 timer og 10 minutt. Første stopp ble Henningsvær og Trevarefabrikken, en kul kafe som også overnatting, skipakker, yogaretreats, sauna og bading i fjorden, konserter, utstillinger, og foredrag. Trevarefabrikken har en helt egen atmosfære og du MÅ stikke innom om du er i Henningsvær, om ikke annet for å kjøpe en kaffe. 

 På bilturen mot Reine blei det mange stopp langs veien for å nyte naturen og fotografere. Det er helt utrolig å observere de ulike skiftene i lys og stemning som skjer fra minutt til minutt. Mange kjører bil fra A til B for å komme seg frem til noe, men jeg vil absolutt anbefale å dra på roadtrip kun for bilturen sin del også. Du kjører garantert forbi mange opplevelser når du haster forbi. Stopp bilen på intuisjon, pust djupt inn, observer, vær nysgjerrig, og fotografer!


Høydepunktet for dagene våre i Lofoten var likevel uten tvil ribtur og  Ørnesafari med Lofoten Explorer. Jeg hadde sett for meg at vi kom til å se ørn om vi var heldige, men at det liksom ikke var noen garanti for det. Så feil kunne man ta. Vi såg et hundretalls ørn, og atpåtil på kloss hold! Ribbåtsjåføren fortalte med stor lidenskap om ørnene, landskapet i og rundt Trollfjorden og historiske hendelser som har skjedd her. Turen varte i hele to timer, og gav oss god tid til å lære om historien og kulturen i Lofoten, samt fange en hel haug med bilder av ørn i alle slags vinkler. Visste du forresten at ørner ikke kan svømme? Når de jakter er de avhengig av oppdrift for å kunne lette, så de stuper ned og fanger fisk kun i motvind. Lander de på vannet vil de synke og drukne!

Å få være så tett på disse vakre rovfuglene at ribbåsjåføren kunne mate dem med hånden, er en opplevelse jeg aldri vil glemme. At jeg fikk fanget dem på bilde blir kjære minner å ha med seg videre

FOTOTIPS: Skal du ta bilde av ørn i bevegelse og du har kamera med manuelle innstillinger bør du prøve deg fram med utgangspunkt i dette: ISO: rundt 1000, blender : 2,8-4,5, lukker rundt 600-1000. Ta med en håndduk til å legge rundt kamera når båten forflytter seg, og til å tørke av lisa med. Det var oppholdsvær da vi var på tur, men håndduken kom godt med likevel. Husk også ekstra minnekort, du har ikke tid å se på bilder og slette de som blir uklare før turen er over, og jeg garanterer deg: du kommer til å ta mange bilder!